Til Asbjørnsen og Moe

“Til Asbjørnsen og Moe” er skrevet av Nita Kapoor i 1988. Hovedpersonen er den mystiske utlendingen Askeladden. Askeladden kommer fra østenfra sol og vestenfor måne. Eventyret er veldig romantiskt og Askeladdens transport er en stor sølvfugl og historiens scæne er et kongerike langt i nord.

Det første han ber om når han setter sinn fot inn i kongeriket er et merke i hans pass. Plutselig er vi ikke i et eventyr, plutselig må hovedpersonen følge regler som gjelder i virkeligheten. Men han får ikke et merke, fordi han viste ikke at her heter det stempel.

Askeladden er epitomen av en person som må gå en lang vei og prøve å overkomme mye problemer på grunn av bureokrasi, fordi systemet eksister og jobber bare for seg selv men ikke for samfunnet eller personer. I hans tilfelle er det umuligt å få tjeneste fra folket i kongeriket. Ingen vil hjelpe ham, alle sender ham på neste sted. Askeladden har mye tolerans, men det er ikke nokk. Til slutt blir han sent tilbake hjem, østenfra sol og vestenfor måne.

Jeg har en aning om at eventyret handler om immgrasjon. Immigranter i Skandinavia har lenge hatt en vanskelig tid (spesielt i Island). De for nesten aldri å delta i samfunnet og systemet er bureokratiskt liksom i eventyret.